onsdag 17. mars 2010

2 år siden pappa døde

Omtrent slik har jeg følt meg de siste 2 dagene...
Vondt i nakken og trist fordi det er 2 år siden pappa døde.
Jeg har strekket, bøyd, tøyd masse og det hjelper på blodsirkulasjonen.
Litt svimmel har jeg også vært, så Roar har gått tur sammen med meg.
Han har vel frisk i minne siste gang jeg svimte av :-)

 Jeg bruker å være som påskeliljen ovenfor, 
står rakt og med godt humør.
Men det er søren ikke så enkelt,
når disse dagene kommer.
Mamma hadde det på samme måte, sa hun.
Vi blomstrer ikke i disse dager,
vi står litt for oss selv
og venter....
håper at savnet skal gi seg litt for hvert år.

 

Jeg satte inn dvd'n som vi laget til minnestunden etter begravelsen.
Veldig kjekt å se alle bildene av han og oss.
Det var ikke trist i det hele tatt - bare kjekt.

Han var en utrolig fargerik person
og en omtenksom og fornuftig pappa.
Vi var med på det meste 
og slik ga han oss opplevelser for livet.

Slik oppdrar jeg og Roar også våre jenter.
Med små opplevelser som krydrer livet.
Gjøre ting sammen og lage gode minner.

Denne rammen kjøpte jeg på Gossen på lørdag
og her skal vi sette inn et bilde av pappa.
Vanskelig å bestemme seg for hvilket bilde det blir...
Det skal være et bilde med liv og latter i seg.

Det er viktig å huske de gode stundene.
Pappa sleit med kreft, psoriasis og alkohol de siste åra av livet sitt.
Men vi velger å se forbi den slitne pappaen vår
og huske de gode kommentarene,
de bestemte meningene,
fantastiske røverhistorier 
og alltid med bråk, ståk og latter rundt seg.

Aldri en kjedelig dag sammen med pappa :-)

Savner han veldig...
livet går videre - nå skal jeg gå på ski.
Trolig årets siste tur.





3 kommentarer:

nr13 sa...

Huff, skjønner godt det er tunge dager Merete, men veldig kjekt å høre at du kan se på bildene dere hadde i minnestunden uten å føle sorg. Sorgen vil vel alltid være der, men blir kanskje litt lettere å bære med tiden. Tenker på deg søte du ♥
God klem fra meg ♥

Line fra huset på landet sa...

Det var vondt å høre Merete. Et stort tap, et stort savn.Bare minnene igjen. Jeg har mistet min mor jeg også..i svært ung alder. Hun også i kreft. Vondt, fælt, grusomt. Savnet er der absolutt hele tiden..men det gjør ikke alltid like vondt og hjerteskjærende.
Sender gode og varme tanker til deg.

God klem,Line

Anonym sa...

Kjære Merete, jeg føler med deg.
På slike dager er det viktig å ta vare på minnene. Huske på turer, humor, kjærlighet og alt det gode de som forlater oss har lagt igjen etter seg. Prate mye og minnes de med både latter og tårer! Det blir ikke like vondt og sårt med årene, men såret vil aldri gro. Vi må leve videre med minnene og glede oss over dem.

Klem fra Gro.......