Elsker deg for alltid
En mor holdt det nyfødte barnet sitt.
Sakte vugget hun ham fram og tilbake,
tilbake og fram, fram og tilbake.
Og mens hun holdt ham, sang hun:
Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.
Det lille barnet vokste
Han vokste og vokste og vokste
Han vokste til han var to år
og løp rundt i hele huset.
Han rev bøkene ned fra hyllene.
Han tok maten ut av kjøleskapet
og han kastet morens klokke i do.
Av og til ropte moren hans:
”Den ungen driver meg til vannvidd”
Men om kvelden når den lille toåringen
var blitt stille, åpnet hun døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt, løftet
hun ham opp i armene sine og vugget han
fram og tilbake, tilbake og fram, fra
og tilbake mens hun sang
Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.
Den lille gutten vokste
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var åtte år.
Han ville aldri komme inn for å spise
og han ville aldri bade.
Og når bestemor kom på besøk,
sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.
Noen ganger hadde moren hans lyst til å selge han til en dyrehage!
Men om kvelden når han sov,
åpnet moren døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt, løftet
hun ham opp i armene sine og vugget han
fram og tilbake, tilbake og fram, fra
og tilbake mens hun sang
Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.
Gutten vokste
Han vokste og vokste og vokste
Han vokste til han var blitt tenåring.
Han gikk i rare klær og hadde rare
venner og hørte på rar musikk.
Noen ganger syntes moren det var som å bo i en dyrehage.
Men om kvelden åpnet moren døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og sang
Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg
Tenåringen vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt en voksen mann.
Han flyttet hjemmefra til en leilighet
på andre siden av byen
Men noen ganger , om kvelden når det var
mørkt, tok moren bussen gjennom byen
Dersom alle lysene i sønnens leilighet
var slukket, låste hun seg inn, listet seg
opp på rommet hans og tittet ned på sengen.
Dersom den voksne mannen sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og hvisket:
Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg
Moren ble også eldre.
Hun ble eldre og eldre og eldre.
En dag ringte hun til sønnen sin. ”Du må komme på besøk, for jeg er veldig gammel og syk,” sa hun. Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da han kom inn , forsøkte hun å synge:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid….
Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.
Sønnen gikk bort til moren, klemte
henne og vugget henne fram og tilbake,
tilbake og fram, fram og tilbake og sang:
Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.
Da sønnen kom hjem den kvelden,
stod han lenge å så ut vinduet.
Så gikk han inn på rommet hvor den
nyfødte datteren hans sov. Han løftet
henne opp og vugget henne fram og
tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake
mens han sang:
Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.
__________________
Hva ser du søster....
Hva ser du søster i din stue?
En gammel, sur og besværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket,
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.
Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE - der er mer!
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.
Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken - jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker
av håp og drøm og romantiske tanker.
Jeg er brud på 20 med blussende kinn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et
hjem,
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og med latter.
Så blir de store, og så er vi atter
to voksne alene og nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.
Så dør min mann, jeg blir ensom med
sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen,
for barna har egne barn med hjem
det er så mye som opptar dem.
Borte er alle de gode år,
de trygge, glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra
meg.
Ryggen blir bøyd og synet svikter -
jeg har ikke krefter til dagens plikter.
Mitt hjerte er tungt og håret grått.
Med hørselen skranter det også smått.
Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå så meget vakkert og minnes;
barndom, ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder.
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned
så synger allikevel minnene med.
Men det som er aller mest tungt å bære
er det at EVIG kan INGENTING være!
Hva ser du søster? - En tung og senil
og trett gammel skrott? - Nei.
Prøv en gang til!
Se bedre etter - alt som du kan finne;
et barn, en brud, en mor, en kvinne!
Se meg som sitter der innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se - og finne!
.png)
