Elsker deg for alltid

 Foto hentet fra hyttepuls.no

Elsker deg for alltid


En mor holdt det nyfødte barnet sitt.
Sakte vugget hun ham fram og tilbake,
tilbake og fram, fram og tilbake.
Og mens hun holdt ham, sang hun:

Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.

Det lille barnet vokste
Han vokste og vokste og vokste
Han vokste til han var to år
og løp rundt i hele huset.
Han rev bøkene ned fra hyllene.
Han tok maten ut av kjøleskapet
og han kastet morens klokke i do.
Av og til ropte moren hans:
”Den ungen driver meg til vannvidd”

Men om kvelden når den lille toåringen
var blitt stille, åpnet hun døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt, løftet
hun ham opp i armene sine og vugget han
fram og tilbake, tilbake og fram, fra
og tilbake mens hun sang

Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.

Den lille gutten vokste
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var åtte år.
Han ville aldri komme inn for å spise
og han ville aldri bade.
Og når bestemor kom på besøk,
sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.

Noen ganger hadde moren hans lyst til å selge han til en dyrehage!

Men om kvelden når han sov,
åpnet moren døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt, løftet
hun ham opp i armene sine og vugget han
fram og tilbake, tilbake og fram, fra
og tilbake mens hun sang


Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.


Gutten vokste
Han vokste og vokste og vokste
Han vokste til han var blitt tenåring.
Han gikk i rare klær og hadde rare
venner og hørte på rar musikk.

Noen ganger syntes moren det var som å bo i en dyrehage.

Men om kvelden åpnet moren døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og sang



Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg


Tenåringen vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt en voksen mann.
Han flyttet hjemmefra til en leilighet
på andre siden av byen

Men noen ganger , om kvelden når det var
mørkt, tok moren bussen gjennom byen

Dersom alle lysene i sønnens leilighet
var slukket, låste hun seg inn, listet seg
opp på rommet hans og tittet ned på sengen.
Dersom den voksne mannen sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og hvisket:


Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg


Moren ble også eldre.
Hun ble eldre og eldre og eldre.
En dag ringte hun til sønnen sin. 

”Du må komme på besøk, 

for jeg er veldig gammel og syk,” sa hun. 

Så sønnen kom for å besøke moren sin, 

og da han kom inn , forsøkte hun å synge:


Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid….


Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.




Sønnen gikk bort til moren, klemte
henne og vugget henne fram og tilbake,
tilbake og fram, fram og tilbake og sang:


Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.


Da sønnen kom hjem den kvelden,
stod han lenge å så ut vinduet.
Så gikk han inn på rommet hvor den
nyfødte datteren hans sov. Han løftet
henne opp og vugget henne fram og
tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake
mens han sang:



Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.

Til alle menn ...he-he...

Jeg syntes denne historien nedenfor var litt morsom...

Hei!

Stakkars menn som har så mye å slite med. Her har du brevet en frustrert ung mann sendte teknisk support i sin oppgitthet.

Kjære Teknisk Support,

I år oppgraderte jeg fra Kjæreste 7.0 til Kone 1.0 og merket at det nye programmet straks begynte å legge opp til barn, og det tok en masse tid og brukte en masse ressurser. Dette stod det ikke noe om i produktspesifikasjonen for programmet. Etter kjøpet installerte Kone 1.0 seg selv i alle andre programmer og dukker opp så snart jeg starter Pc-en, og det overvåker alle mine aktiviteter. Gamle programmer som Pokeraften 10.3, Fylle fest 2.5 og Søndagsfotball 5.0 virker ikke mer, men får tvert imot systemet til å gå ned, når jeg åpner dem. Det er umulig å holde Kone 1.0 i bakgrunnen mens jeg prøver å bruke noen av mine yndlingsprogrammer. Jeg overveier å gå tilbake til Kjæreste 7.0, men jeg klarer ikke engang å avinstallere Kone 1.0. Kan dere hjelpe meg?

På forhånd takk!

Forvirret og Frustrert.



Svar fra IT support:

Kjære FF!

Problemet ditt er veldig vanlig og mange klager over det samme, men det skyldes hovedsakelig en misforståelse. Det er mange menn som oppgraderer fra Kjæreste 7.0 til Kone 1.0 fordi de tror at Kone 1.0 hovedsakelig er et nytte- og underholdningsprogram. Der tar de fleste feil.!!!
Kone 1.0 er et styresystem som er designet for å styre alt. Det er umulig å fjerne Kone 1.0 for å gå tilbake til Kjæreste 7.0 når det først er installert.

Noen har prøvd å installere Kjæreste 8.0 eller Kone 2.0, men det endte med å få flere problemer enn de hadde med Kone 1.0. Vi anbefaler at du beholder Kone 1.0 og får det beste ut av situasjonen. Du kan evt. lese hele kapittel 6 i manualen "Alminnelige programfeil". Systemet vil kjøre perfekt så lenge du tar hele ansvaret for alle "Alminnelige programfeil", uansett hva de skyldes. Det beste du kan gjøre er straks å skrive : \UNNSKYLD før problemløsning. I alle tilfeller må du unngå å bruke Escape-tasten, for du vil allikevel være nødt til å bruke
kommandoen: \UNNSKYLD, for at styresystemet skal gå tilbake til normal.

Kone 1.0 er et flott program som vil gi deg livsglede og interessante stunder, men det krever en høy grad av vedlikehold. Du kan overveie å kjøpe mer software for å forbedre yteevnen. Vi anbefaler Blomster 2.1, Sjokolade 5.0 eller i ekstreme tilfeller softwarepakken Pels 2002. Men du må under ingen omstendigheter installere Elskerinne 3.3.

Dette programmet støttes ikke av Kone 1.0 og vil sannsynligvis få PC'en din til å bli helt død.

Med vennlig hilsen
Teknisk Support

Rett prioritering !!

 

En dansk professor sto foran sine
filosofistudenter med noen ting foran seg. 

Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å
fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var
enige om at det var det.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet
glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene
om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden
fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen
svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte
dem begge ned i glasset. Hulrommet som var
mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt.
Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av.
"Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset
representerer deres liv. 

Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse,
venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om
alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var
tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.

Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe -
sånn som jobb, hus, bil osv.... sanden er alle de
andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned
i glasset først, er det ikke plass til verken
småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i
livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de
små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.
Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen!
Invitér deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør
noe bra for samfunnet.
Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting
som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte:
"Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være,
så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".

Ha en fin morsdag, valentines dag og fastelaven, alle sammen.

klemmm fra Merete

Helgas lapper fra jentene

 

 Mange lapper ble funnet i helga.

Utrolig koselig !!

  

Her er en av lappene fra Johanne

hvor det står:

I dag drar vi heile familien til kvar sin ende, 

vi skal til beste og dere skal til oppdal.

Dere må huske at eg kommer til å savne dere

og eg er glad i dere.

Glad i dere begge tre !!!

Hilsen Johanne

-------------------

Den var bare så artig, koselig,

og med en tiårings utrolige evne til å skrive "nesten rett".

 

Amalie hadde skrevet på tavla vår også

før hun dro på skolen.

Aner vi en liten bekymring for Lillebror?

-------------------

Amalie hadde også skrevet en annen lapp hvor det står:

Glad i dere.

Kyss og klem fra Amalie

PS. Husk å kose dere

Mamma + pappa = sant

LOVE YOU

ELSKER DERE

Kommer til å savne dere litt, 

men noen ganger må man jo gjøre det også.

Enda en PS:

Ikke ta oppvasken hele tiden nå da, mamma

------------------

Oppfordrer alle til denne koselige tradisjonen.

Den varmer langt, langt inn i hjerterota.

Og man kan jo ikke annet enn å smile :-)

Fantastiske lapper !!

Vin-tips på en lørdag ( svensk vintips,vel å merke)

 

Denne fikk jeg fra en ei venninne hos Rikspolisen i Kiruna.

He-he..

Hei Karin :-)

Jeg har ikke prøvd denne enda... har du?

Johannes røykesluttbønn

I de siste månedene har Johanne vært bekymret for sine bestemødre som røyker. Hun har mistet en (røykende) bestefar og det har vært vondt for henne.
Hun savner han fælt.

Johanne har (i smug)  kastet mang ei røykpakke og gjemte unna sigaretter,
men bestemødrene har enda ikke sluttet å røyke. 
Hun har også begynt å be en liten aftenbønn, slik at de skal slutte å røyke.
Da sitter hun på kne i senga si med foldede hender - når hun er ferdig å be,
blåser hun i hendene sine i retning taket ( les: himmelen :-)

I går skreiv hun et langt brev på nydelig papir som vi sender i posten i dag til de.
Slik lyder brevene, (ordrett):

Bestemor ikkje røyk. glad i deg.

hei bestemor. Du er ei snill og omtenksom bestemor. Alt er iorden uten att røykingen.
Altså hvis du slutter å røyke får du eit lengre liv.
hvis du fortsetter å røyke mister du  liv, men du har god tid til å slutte,
du må tenke på dei som er glad i deg og ikkje bare bryr seg om deg, men som elsker deg,
derfor kommer eg til å mase til du slutter eller ikkje.
Eg har ikkje så mye med livet ditt å gjøre, men prøv å spare livet ditt.
Eg har nemlig skreke monge gonger av grunn av ein liten røyk du tar hver dag.
Eg meiner alvor. vææærsåsnill,
slutt å røyke. Plis!!!
Glad i deg. Hilsen Johanne

Noen fine dikt til ettertanke..........

Elsker deg for alltid


En mor holdt det nyfødte barnet sitt.
Sakte vugget hun ham fram og tilbake,
tilbake og fram, fram og tilbake.
Og mens hun holdt ham, sang hun:

Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.

Det lille barnet vokste
Han vokste og vokste og vokste
Han vokste til han var to år
og løp rundt i hele huset.
Han rev bøkene ned fra hyllene.
Han tok maten ut av kjøleskapet
og han kastet morens klokke i do.
Av og til ropte moren hans:
”Den ungen driver meg til vannvidd”

Men om kvelden når den lille toåringen
var blitt stille, åpnet hun døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt, løftet
hun ham opp i armene sine og vugget han
fram og tilbake, tilbake og fram, fra
og tilbake mens hun sang

Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.
Den lille gutten vokste
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var åtte år.
Han ville aldri komme inn for å spise
og han ville aldri bade.
Og når bestemor kom på besøk,
sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.

Noen ganger hadde moren hans lyst til å selge han til en dyrehage!

Men om kvelden når han sov,
åpnet moren døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt, løftet
hun ham opp i armene sine og vugget han
fram og tilbake, tilbake og fram, fra
og tilbake mens hun sang

Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.

Gutten vokste
Han vokste og vokste og vokste
Han vokste til han var blitt tenåring.
Han gikk i rare klær og hadde rare
venner og hørte på rar musikk.

Noen ganger syntes moren det var som å bo i en dyrehage.

Men om kvelden åpnet moren døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på
sengen. Dersom han sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og sang


Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg

Tenåringen vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt en voksen mann.
Han flyttet hjemmefra til en leilighet
på andre siden av byen

Men noen ganger , om kvelden når det var
mørkt, tok moren bussen gjennom byen

Dersom alle lysene i sønnens leilighet
var slukket, låste hun seg inn, listet seg
opp på rommet hans og tittet ned på sengen.
Dersom den voksne mannen sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og hvisket:

Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg

Moren ble også eldre.
Hun ble eldre og eldre og eldre.
En dag ringte hun til sønnen sin. ”Du må komme på besøk, for jeg er veldig gammel og syk,” sa hun. Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da han kom inn , forsøkte hun å synge:

Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid….

Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.

Sønnen gikk bort til moren, klemte
henne og vugget henne fram og tilbake,
tilbake og fram, fram og tilbake og sang:

Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.

Da sønnen kom hjem den kvelden,
stod han lenge å så ut vinduet.
Så gikk han inn på rommet hvor den
nyfødte datteren hans sov. Han løftet
henne opp og vugget henne fram og
tilbake, tilbake og fram, fram og tilbake
mens han sang:


Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,
Vil jeg alltid elske deg.
__________________

Hva ser du søster....

Hva ser du søster i din stue?
En gammel, sur og besværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket,
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.

Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE - der er mer!
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.

Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken - jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker
av håp og drøm og romantiske tanker.
Jeg er brud på 20 med blussende kinn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et
hjem,
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og med latter.
Så blir de store, og så er vi atter
to voksne alene og nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.
Så dør min mann, jeg blir ensom med
sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen,
for barna har egne barn med hjem
det er så mye som opptar dem.

Borte er alle de gode år,
de trygge, glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra
meg.
Ryggen blir bøyd og synet svikter -
jeg har ikke krefter til dagens plikter.
Mitt hjerte er tungt og håret grått.
Med hørselen skranter det også smått.
Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå så meget vakkert og minnes;
barndom, ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder.
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned
så synger allikevel minnene med.

Men det som er aller mest tungt å bære
er det at EVIG kan INGENTING være!

Hva ser du søster? - En tung og senil
og trett gammel skrott? - Nei.
Prøv en gang til!
Se bedre etter - alt som du kan finne;
et barn, en brud, en mor, en kvinne!
Se meg som sitter der innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se - og finne!

Pappa er død

Blomsten strekker seg opp mot himmelen, ei veke etter begravelsen... Det er både tungt og fint å gå til grava til pappa, men jeg føler at han er kommet hjem. Han hviler godt på verdens fineste gravsted langt ute i havgapet...

Dette diktet leste mamma til barnebarna sine ved grava til pappa når dei senka ned kista hans. Dei har funne stor trøst i dette diktet....

Stå ikkje ved grava mi og gråt
Eg er ikkje der. Eg søv ikkje i jorda
Eg er i vinden som bles i håret ditt.
Eg er i solstrålen som glitrar i den kvite snøen
Eg er i det milde regnet ein haustdag,
Når du vaknar i morgongryet er eg i lyden av verda som allereide har vakna utanfor vindauget ditt.
Eg er bevegelsen av ein flokk fuglar i eit felles løft mot himmelen.
Og når du sovnar om natta, så søv ikkje eg. Eg er i stjernene som vaker over deg natta gjennom.
Så du treng ikkje gråte ved grava mi.
Løft heller andletet mot himmelen og la meg vere i vinden som tørkar tårene dine

Mary Elizabeth Frye

Etter begravelsen i Molde, leidde vi båt ut til Ona. Der gikk gravfølget etter båra i en kald, men fin prosesjon ned til gravstedet ved stranda. Etter kista ble senket gikk vi tilbake og spiste verdens beste fiskesuppe. Helt i tråd med pappas ånd. Vi viste frem bilder fra livet hans fra liten gutt til de siste bildene som ble tatt av han.. mange gode historier og dagen sett i perspektiv var en fantastisk fin... tenk at vi tross savnet og sorga greidde å lage ein så fin dag.....

Min tale i pappas begravelse, 28. mars 2008:

Pappa var ei stor personlighet som har satt mange og djupe spor og tomrommet etter han føles enormt.

Han døde hjemme i senga si. Han blei berre 59 år. Men det har vore ei lita trøst at han fikk dø hjemme og at han var i fin form den siste tiden. Dei siste åra var vanskelig for han. Men sett i perspektiv så har han opplevd og utført mykje meir enn dei aller fleste av oss - og alle gode minner tar vi med oss videre…

Gjennom alle fasene i sitt liv var han alltid snill, sjenerøs og veldig engasjert, og han blei fole lett kjent med all slags folk. Det gav han stor glede å snakke med både kjente og ukjente….

Pappa hadde alltid kjappe kommentarer, sterke meninger, men au rettferdighetsans og fornuft. Han hadde evnen til å gjøre ei kjedelig historie om til reine eventyret og det var gjennom slike historier han lærte oss mykje klokt som er verdt å huske og han gav oss mang ein latter med sine røverhistorier…

Pappa sa til meg en gang: Gjør hva du vil- men du må vite hva du gjør – og du må ta konsekvensene av det!

Slik har au pappa levd livet sitt, og det både på godt og vondt.

Pappa blei født på Farstad. Lite visste bestemor og bestefar at dei venta tvillinga. 2 minutt etter at pappa blei født kom Atle til verden. Stein Kjell fikk to prikk like brødre. Pappa har fortalt om uttalige påfunn og rampestreker på Ona kor dei voks opp.

Det var då han begynte på Realskolen i Eidsvågen han traff mamma. Etter realskolen, gjorde han ferdig militæret og så flyttet vi ut til Ona hvor vi bodde i cirka 3 år. Då flytta vi til Rindarøya og eventyret om Vikenco begynte.

Heilt fra vi var små fulgte vi mamma og pappa på arbeid. Enten det var på bryggja, på kontoret eller på oppdrettsanlegget. Slik gav han oss tidlig ansvar og vi blei satt i arbeid enten vi ville eller ikkje. Men vi fikk i gjengjeld mange opplevelser og nyttig lærdom som vi ikkje ville vore foruten.

Pappa var alltid veldig gjestfri og vi hadde stadig folk på besøk både frå inn og utland, vi reiste også sammen med han i Europa på messer, fiskemarked og kundebesøk. Vi var priviligert som fikk ein så rik oppvekst.

Mamma og pappa reiste jorda rundt med sine venner i oppdrettsnæringa. Dei hadde det fole artig på desse turane og vennskapet til mange av desse oppdrettarane har vart heile livet hans.

I feriene tok han oss alltid med på reiser... Først kjørte vi Skandinavia rundt på kryss og tvers med campingvogn. Så bygde pappa ei hytte - til mammas store glede. Det er artig å lese i hyttebøkern – pappa var særlig flink å skrive i hytteboka hvis han irriterte seg over noko… Så var det alle sydenturene og som alltid var det familie og venner som reiste sammen med oss.

Så kjøpte han seg lystbåt og siden var båtlivet ein stor del av fritida hans. Det har vore mange båtturer, inn i uttalige fjorder i lag med mange gode venner.

For ikkje snakke om alle båt-turane ut til Ona…Det var ein svært tøff avgjørelse da pappa innsåg at han måtte selge båten....forma hans var for dårlig…

Familien var veldig viktig for pappa og sjølv om forma hans ikkje alltid var så bra, han blei alltid fole glad når vi kom på besøk. Barnebarna gav han ufattelig stor glede. Mang en gang så herja barnebarna vilt på Molde Brygge og pappa satt i stolen sin og skvatt og banna … men han lot dei få holde på, blei det for gale…. tusla han på kontoret sitt for å tok seg ein røyk…

Det harde livet, som vi vel å kalle d, svekka han og til tider forandra han. Psoriasisen gjorde ikkje saka noko bedre. Åpne sår, kløe og kroppen dekt av kvit skorpe gjorde alle bevegelser ei pine for han. Som om ikkje det var nok, måtte han ta regelmessige behandlinger på sjukehuset for å holde blærekrefta under kontroll.

Men I kan ikkje huske at han klaga og bar seg, han bare konstaterte at han hadde ilt.

Pappa tok konsekvensen av sine handlinger - for han viste kva det skyltes……

Vi ville så gjerne hjelpe han, men sta som alltid, så ville han gjøre ting på sin egen måte.

Men han glimta stadig til med gode perioder som gjorde hverdagen til alle i familien trivelig og minnerik. Og med sammen med familie og venner gjorde pappa det beste ut av hverdagen sin og vi vil takke alle som har tatt vare på han og gjort kvardagen hans ein bedre plass å være.

Pappa har gjennom eit aktivt liv fått seg ein veldig stor omgangskrets. Det ser vi her au i kjerka i dag. Det er kjekt å sjå at det er mange som nå vil hedre han en siste gang. Alle hilsener vi har fått etter at han døde har hjelpt oss gjennom sorga………Det varma veldig å sjå all blomstern her…… Tusen tak for d……………..

Vi vil benytte anledningen til å takke dere alle for at dere kom……….

og vi lyser fred over minnet til vår unike pappa og bestefar som vi var såå glad i.