Denne stolen har jeg ikke laget, heller ikke malt. Slike stoler har jeg gitt till alle mine tantebarn de siste 6 årene. Det er ei kjempeflink dame i Hønefoss som maler stolene. Se hennes nettside. www.malurten.no Hun er uuutrolig flink. Dette er verdens beste dåpsgave. Stolene tåler hard bruk og er en gave for livet...
Det var med dette bildet jeg kom på å lage bordkort til dåpen hennes. Fingrene til lille Marie er så skjønne at jeg ville vise de frem til alle....

Slik ble fyrstikkeskene etter at pynten kom på. På andre siden er det et stort bilde av Maries ansikt. Fyestikkeskene/bordkortene ble skikkelig verdsatt og fyrstikkene ligger fremdeles nedi, så alle tok den med hjem og forhåpentligvis blir de brukt....

Uff, ja vi måtte jo lage til alle som kom :-) Over tretti stykker. Alle ungene fikk forskjellige små myke drops nedi sin eske. Det var overraskelsen etter dåpsmiddagen... Da ble det jubel, vettu :-)

Denne esken laget jeg til Heidi på jobben. Stakkars Heidi ble satt opp til alle slags oppgaver mht post, sentralbord og kjøkken... Det ble jo alt for mye og alt for tett, og derfor laget jeg denne til henne som plaster på såret og med lovnad om å ikke gjøre det flere ganger :-) Gosh, håper jeg klarer å holde løftet nå da...

Dette kortet laget jeg til ei venninne som plutselig trengte et kort til mor si. Jeg hadde noen akvareller liggende som jeg hadde malt tidligere. Det ble et veldig sært kort... håper hun likte det :-) Det er av og til vanskelig å finne rette inspirasjonen og ofte blir resultatet HELT annerledes enn hva jeg først tenkte :-)

Et kort til ei venninne... koser meg med kortlaginga. Drømmen min nå er å få eget hobbyrom hvor jeg kan sysle med mitt uten å måtte rydde etter meg for å dekke på kveldmaten eller lignende... Men tid og stunder tror jeg vi skal klare hobbyrommet i boks... gleder meg veldig :-)
1 kommentar:
Se her ja, her var mye fint:) Jeg har en plan med fystikkesker jeg også frem mot jul (som jeg har sett på en nettside), men kan ikke skrive om det her for jeg vet at jeg har venninner som er inne å leser din blogg, kjære Merete :)
Legg inn en kommentar