Blomsten strekker seg opp mot himmelen, ei veke etter begravelsen... Det er både tungt og fint å gå til grava til pappa, men jeg føler at han er kommet hjem. Han hviler godt på verdens fineste gravsted langt ute i havgapet...
Dette diktet leste mamma til barnebarna sine ved grava til pappa når dei senka ned kista hans. Dei har funne stor trøst i dette diktet....
Stå ikkje ved grava mi og gråt
Eg er ikkje der. Eg søv ikkje i jorda
Eg er i vinden som bles i håret ditt.
Eg er i solstrålen som glitrar i den kvite snøen
Eg er i det milde regnet ein haustdag,
Når du vaknar i morgongryet er eg i lyden av verda som allereide har vakna utanfor vindauget ditt.
Eg er bevegelsen av ein flokk fuglar i eit felles løft mot himmelen.
Og når du sovnar om natta, så søv ikkje eg. Eg er i stjernene som vaker over deg natta gjennom.
Så du treng ikkje gråte ved grava mi.
Løft heller andletet mot himmelen og la meg vere i vinden som tørkar tårene dine
Mary Elizabeth Frye
Etter begravelsen i Molde, leidde vi båt ut til Ona. Der gikk gravfølget etter båra i en kald, men fin prosesjon ned til gravstedet ved stranda. Etter kista ble senket gikk vi tilbake og spiste verdens beste fiskesuppe. Helt i tråd med pappas ånd. Vi viste frem bilder fra livet hans fra liten gutt til de siste bildene som ble tatt av han.. mange gode historier og dagen sett i perspektiv var en fantastisk fin... tenk at vi tross savnet og sorga greidde å lage ein så fin dag.....
Min tale i pappas begravelse, 28. mars 2008:
Pappa var ei stor personlighet som har satt mange og djupe spor og tomrommet etter han føles enormt.
Han døde hjemme i senga si. Han blei berre 59 år. Men det har vore ei lita trøst at han fikk dø hjemme og at han var i fin form den siste tiden. Dei siste åra var vanskelig for han. Men sett i perspektiv så har han opplevd og utført mykje meir enn dei aller fleste av oss - og alle gode minner tar vi med oss videre…
Gjennom alle fasene i sitt liv var han alltid snill, sjenerøs og veldig engasjert, og han blei fole lett kjent med all slags folk. Det gav han stor glede å snakke med både kjente og ukjente….
Pappa hadde alltid kjappe kommentarer, sterke meninger, men au rettferdighetsans og fornuft. Han hadde evnen til å gjøre ei kjedelig historie om til reine eventyret og det var gjennom slike historier han lærte oss mykje klokt som er verdt å huske og han gav oss mang ein latter med sine røverhistorier…
Pappa sa til meg en gang: Gjør hva du vil- men du må vite hva du gjør – og du må ta konsekvensene av det!
Slik har au pappa levd livet sitt, og det både på godt og vondt.
Pappa blei født på Farstad. Lite visste bestemor og bestefar at dei venta tvillinga. 2 minutt etter at pappa blei født kom Atle til verden. Stein Kjell fikk to prikk like brødre. Pappa har fortalt om uttalige påfunn og rampestreker på Ona kor dei voks opp.
Det var då han begynte på Realskolen i Eidsvågen han traff mamma. Etter realskolen, gjorde han ferdig militæret og så flyttet vi ut til Ona hvor vi bodde i cirka 3 år. Då flytta vi til Rindarøya og eventyret om Vikenco begynte.
Heilt fra vi var små fulgte vi mamma og pappa på arbeid. Enten det var på bryggja, på kontoret eller på oppdrettsanlegget. Slik gav han oss tidlig ansvar og vi blei satt i arbeid enten vi ville eller ikkje. Men vi fikk i gjengjeld mange opplevelser og nyttig lærdom som vi ikkje ville vore foruten.
Pappa var alltid veldig gjestfri og vi hadde stadig folk på besøk både frå inn og utland, vi reiste også sammen med han i Europa på messer, fiskemarked og kundebesøk. Vi var priviligert som fikk ein så rik oppvekst.
Mamma og pappa reiste jorda rundt med sine venner i oppdrettsnæringa. Dei hadde det fole artig på desse turane og vennskapet til mange av desse oppdrettarane har vart heile livet hans.
I feriene tok han oss alltid med på reiser... Først kjørte vi Skandinavia rundt på kryss og tvers med campingvogn. Så bygde pappa ei hytte - til mammas store glede. Det er artig å lese i hyttebøkern – pappa var særlig flink å skrive i hytteboka hvis han irriterte seg over noko… Så var det alle sydenturene og som alltid var det familie og venner som reiste sammen med oss.
Så kjøpte han seg lystbåt og siden var båtlivet ein stor del av fritida hans. Det har vore mange båtturer, inn i uttalige fjorder i lag med mange gode venner.
For ikkje snakke om alle båt-turane ut til Ona…Det var ein svært tøff avgjørelse da pappa innsåg at han måtte selge båten....forma hans var for dårlig…
Familien var veldig viktig for pappa og sjølv om forma hans ikkje alltid var så bra, han blei alltid fole glad når vi kom på besøk. Barnebarna gav han ufattelig stor glede. Mang en gang så herja barnebarna vilt på Molde Brygge og pappa satt i stolen sin og skvatt og banna … men han lot dei få holde på, blei det for gale…. tusla han på kontoret sitt for å tok seg ein røyk…
Det harde livet, som vi vel å kalle d, svekka han og til tider forandra han. Psoriasisen gjorde ikkje saka noko bedre. Åpne sår, kløe og kroppen dekt av kvit skorpe gjorde alle bevegelser ei pine for han. Som om ikkje det var nok, måtte han ta regelmessige behandlinger på sjukehuset for å holde blærekrefta under kontroll.
Men I kan ikkje huske at han klaga og bar seg, han bare konstaterte at han hadde ilt.
Pappa tok konsekvensen av sine handlinger - for han viste kva det skyltes……
Vi ville så gjerne hjelpe han, men sta som alltid, så ville han gjøre ting på sin egen måte.
Men han glimta stadig til med gode perioder som gjorde hverdagen til alle i familien trivelig og minnerik. Og med sammen med familie og venner gjorde pappa det beste ut av hverdagen sin og vi vil takke alle som har tatt vare på han og gjort kvardagen hans ein bedre plass å være.
Pappa har gjennom eit aktivt liv fått seg ein veldig stor omgangskrets. Det ser vi her au i kjerka i dag. Det er kjekt å sjå at det er mange som nå vil hedre han en siste gang. Alle hilsener vi har fått etter at han døde har hjelpt oss gjennom sorga………Det varma veldig å sjå all blomstern her…… Tusen tak for d……………..
Vi vil benytte anledningen til å takke dere alle for at dere kom………. og vi lyser fred over minnet til vår unike pappa og bestefar som vi var såå glad i.
Dette er en en pyntet dorull. Laget om til en liten veske. Jeg la nedi en sjokolade " et lite stykke Norge". Den passet akkurat. Bildet er ute av fokus, men...
Dette er baksiden av dorull veska. Jeg hengte på et lite kort med en liten hilsen på. Dette bildet er også ute av fokus....
Johanne var så snill å ta bilde av alle kortene mine denne dagen. Disse var til en klasse på videregående, som en liten hilsen fra læreren. Læreren skrev selv en liten hilsen inne hvert enkelt kort.
Alle kortene er ganke like, men fargene er forskjellige...
Dette kortet skulle være til ei som het May Lise, men i hui og hast ble den lappen revet av og ei anna dame fikk kortet :-) Lagde et annet kort til May Lise, men tok ikke bilde av d.
.png)
